Fregolis syndrom er en sjelden nevropsykiatrisk tilstand preget av en fast, vrangforestilling om at forskjellige fremmede mennesker i virkeligheten er én og samme person i forkledning. Pasienten tror at denne forfølgeren eller vennen endrer utseende, ansiktstrekk og klær som en skuespiller på en scene, for å spionere, manipulere eller forfølge dem. Syndromet ble først beskrevet i 1927 av de franske psykiaterne Paul Courbon og Gabriel Fail, som oppkalte tilstanden etter den italienske skuespilleren Leopoldo Fregoli, som var verdenskjent for sin evne til lynraske kostymeskift under forestillinger.
Patofysiologi og mekanismer
Dette syndromet klassifiseres som et misidentifikasjonssyndrom og er nært beslektet med Capgras' syndrom, men fungerer på mange måter omvendt. Nevrobiologisk sett antas Fregolis syndrom å skyldes en overaktivitet i hjennens gjenkjennelsessystem. Forbindelsen mellom det visuelle området som gjenkjenner ansikter (fusiform gyrus) og det følelsesmessige senteret (amygdala) er hyperaktiv. Dette fører til at pasienten føler en intens, dyp følelse av gjenkjennelse og fortrolighet når de ser på en vilt fremmed person. For å logisk forklare denne intense emosjonelle responsen, skaper hjernen en vrangforestilling om at den fremmede må være en kjent person i forkledning.
Klinisk kontekst og behandling
Syndromet opptrer sjelden alene og er oftest assosiert med schizofreni, schizoaffektiv lidelse eller dype paranoide psykoser. Det kan også utløses av organiske hjerneskader, spesielt i høyre temporallapp, eller som en komplikasjon ved avansert Parkinsons sykdom og demens. Pasienter med Fregolis syndrom opplever ofte ekstrem angst og paranoia, da de føler at de aldri kan unnslippe sin antatte forfølger. Behandlingen involverer primært bruk av antipsykotiske medikamenter (neuroleptika) for å dempe vrangforestillingene, i kombinasjon med skjerming, miljøterapi og støttesamtaler for å skape trygghet rundt pasienten.