PANDAS er et akronym for Pediatric Autoimmune Neuropsychiatric Disorders Associated with Streptococcal Infections. Dette er en kontroversiell, men stadig mer anerkjent autoimmun tilstand som rammer barn, typisk i alderen mellom 3 år og puberteten. Sykdommen representerer en akutt og skremmende bro mellom en helt vanlig bakteriell infeksjon i svelget og en plutselig, dramatisk endring i hjernens funksjon og barnets personlighet. For foreldre oppleves PANDAS som om deres friske, veltilpassede barn har blitt "bortført" over natten og erstattet av et barn med alvorlige psykiatriske lidelser.
Mekanismen bak PANDAS skyldes en immunologisk feilreaksjon etter en infeksjon med Gruppe A beta-hemolytiske streptokokker (bakterien bak vanlig halsbetennelse eller brennkopper). Veggen til streptokokkbakterien inneholder proteiner som ligner veldig på molekyler som finnes naturlig i menneskekroppen. For å unngå å bli oppdaget av immunsystemet, driver bakterien med en form for kamuflasje. Når barnets immunforsvar til slutt oppdager infeksjonen og produserer antistoffer for å drepe bakteriene, oppstår det en kryssreaksjon. Antistoffene klarer ikke å se forskjell på bakterieproteinene og cellene i et spesifikt område i barnets hjerne kalt basalgangliene. Basalgangliene er ansvarlige for kontroll av bevegelser, emosjoner og adferd. Antistoffene krysser den tynne blod-hjerne-barrieren, fester seg til hjernevevet og utløser en lokal betennelse (encefalitt).
Det mest unike og diagnostiske kriteriet for PANDAS er det ekstremt akutte forløpet. Det er ikke en gradvis utvikling; barnet kan gå og legge seg helt normalt, og våkne neste morgen med voldsomme symptomer. Det mest fremtredende tegnet er en plutselig og alvorlig oppstått tvangslidelse (OCD) eller dramatiske motoriske og vokale tics (for eksempel ufrivillige blunking, hodekast eller lyder). I tillegg opplever barna ofte en markant emosjonell labilitet med uforklarlige raserianfall, intens separasjonsangst, søvnforstyrrelser, og en plutselig forringelse av skoleprestasjoner – spesielt finmotorikk som håndskrift kan kollapse fullstendig. Noen barn utvikler også spisevegring fordi de får en tvangstanke om at maten er forgiftet eller at de kommer til å sette den i halsen.
Diagnostikken er klinisk og baserer seg på å utelukke andre nevrologiske sykdommer, samt å påvise en tidsmessig sammenheng med en streptokokkinfeksjon via halsprøver eller blodprøver som måler antistofftitre (ASO-test). Siden sykdommen drives av en aktiv immunrespons utløst av bakterier, skiller behandlingen seg vesentlig fra tradisjonell psykiatrisk behandling. Første linje er en aggressiv antibiotikakur for å eliminere alle spor av streptokokker i kroppen. Hvis infeksjonen fjernes tidlig, kan betennelsen i hjernen gå tilbake og symptomene forsvinne. I langvarige eller svært alvorlige tilfeller, hvor antistoffene har festet seg permanent, må man ty til immunmodulerende behandling som intravenøs immunglobulin (IVIG) eller plasmaferese for å rense blodet for de skadelige antistoffene.