Apotemnofili, i moderne tid mer korrekt betegnet som Body Integrity Identity Disorder (BIID) eller kroppsidentitetsforstyrrelse, er en ekstremt sjelden, bisarr og dypt tragisk psykiatrisk tilstand. Personer med BIID har en intens, kronisk og urokkelig følelse av at en eller flere av deres friske kroppsdeler – vanligvis et spesifikt bein eller en arm – ikke tilhører dem, og at de er mentalt "destinert" til å være funksjonshemmede. Det ultimate og altoppslukende målet for en person med BIID er å amputere det friske lemmet for å oppnå samsvar mellom sin fysiske kropp og sitt indre kroppsbilde.
Atferd og farer
Pasienter med BIID opplever et enormt psykologisk lidelsestrykk. De bruker ofte timer på å late som de mangler lemmet (et fenomen kalt "pretending"), ved å bruke rullestol, krykker eller binde opp beinet. Siden kirurger over hele verden av etiske og juridiske årsaker nekter å amputere fullstendig friske lemmer, tyr mange pasienter til desperate og livsfarlige selvskadingsmetoder. De kan plassere beinet på togskinner, bruke tørris for å skape irreversible frostskader, eller skyte seg selv i lemmet, for slik uunngåelig å tvinge kirurger på et akuttmottak til å utføre en medisinsk nødvendig amputasjon.
Etiologi og etiske dilemmaer
Årsaken til BIID er gjenstand for intens forskning. Nevrobiologiske studier antyder at tilstanden skyldes en medfødt dysfunksjon i hjernens høyre parietallapp, nærmere bestemt i det området som kartlegger kroppens anatomi (somatosensorisk hjernebark). Hjernen har ganske enkelt glemt å tegne inn det spesifikke beinet i sitt interne kart. Tilstanden skaper et enormt etisk dilemma innen medisinen: Er det mest etisk forsvarlig å nekte amputasjon og la pasienten lide eller risikere livet gjennom selvskading, eller bør man tillate amputasjon, ettersom forskning viser at pasienter som har oppnådd amputasjon rapporterer om en enorm økning i livskvalitet og mental stabilitet?